Utenforskap skjer når utøveren ikke får innpass i den sosiale strukturen eller flokken. Dette kan være av flere grunner; at utøveren ikke kan de kulturelle kodene, ikke skjønner språket, er ekskludert eller ikke selv ønsker å tilhøre gruppen.

Mobbing er av del av begrepet, men utenforskap trenger ikke å handle om mobbing.

Mobbing skjer når en person gjentagende ganger opplever en forventet negativ adferd som de ikke kan beskytte seg mot. Dette kan være en fysisk dult, en psykisk belastning, utfrysning, eller skjulte meninger og kommentarer.

Uansett om det forekommer mobbing eller ikke i treningsgruppen er det mye du som trener kan gjøre for å redusere følelsen av utenforskap.

Det viktigste er å forstå at miljøet for inkludering, ivaretagelse, utenforskap og sosiale normer definerer kulturen på laget og i klubben for øvrig. Å endre/prege en kultur er tidkrevende og preges av at lederen/aktivitetsleder har klare rammer som er tydelige.

En fellesnevner for å ha en fleksibel sosial gruppe hvor du forebygger utenforskap er trygghet, hvor særlig forutsigbare og trygge rammer er viktig.

·      Trusler

·      Vold

·      Baksnakking

·      Utfrysing

·      Ryktespredning

·      Bildespredning

·      Sårende kommentarer

·      Latterliggjøring

·      Laginndeling

·      Foreldrekonstellasjoner

·      Klubbkultur

·      Utstyrspress

·      Forventningspress

·      Resultatorientering med ensidig resultatspekter

Refleksjonsoppgave: 
Skjer slike handlinger kun mellom utøvere og i treningsmiljø? 
Hvem andre enn med-utøvere kan bidra til utenforskap? 
På hvilke andre arenaer kan slike handlinger typisk skje? 

·      Psykiske plager

·      Lav selvfølelse og opplevelse av egenverdi

·      Søvnvansker

·      Hodeverk

·      Mageverk

·      Slitenhet

·      Unngåelse av sosiale settinger

·      Frafall

·      Negativ samfunnsposisjon

·      Uheldig foreldreinvolvering (spesielt på kamp)

·      Lite rekruttering til treneryrket

Refleksjonsoppgave: 
Hvorfor tror du utenforskap fører til lav rekruttering til treneryrket? 

·  Grip inn meden gang hvis du ser negative handlinger.

·  Lytt til begge parter, uten å dømme.

·  Skap rammer og forventninger som sikrer at alle er trygge.

·  Undersøk dersom noen sier at de ikke har det bra.

·  Opplevelsen til barnet/ungdommen er viktigere enn bevis fra    hendelsen.

·  Prøv å følg med slik at du danner deg er større bilde av kulturen, ikke    bare den konkrete handlingen.

·  Snakk med den aktuelle utøveren om hvordan hun opplever    handlingene til de andre.

·  Snakk med hele laget om kulturelle rammer.

· La laget få være med å bestemme rammer som skal gjelde for laget og   de rundt laget (for eksempel foreldre).

·  Ikke «press» frem en løsning med en enkel løsning der og da. Kulturer er tidkrevende å endre/påvirke og denne typearbeid er viktig og krever fokus over lang tid.

‍

Skap et godt sosialt og inkluderende miljø i treningsgruppen.

Vær imøtekommende, blid og hyggelig med alle, også foreldre. Da er terskelen for å si ifra om det skulle være noe, lav.
Se til at alle har noen å være med i pausene, og at alle har minst en venn på trening. Legg opp til øvelser der du kan variere hvem som samarbeider og hvor store grupper som samarbeider, slik kan alle bli godt kjent med hverandre.

Se alle, også de som ikke snakker så mye. ‍

Som aktivitetsleder har du en ypperlig anledning til å løfte utøvere som sliter sosialt. Inviter dem med i samtaler, spør hvordan de har det og se dem litt ekstra i hver treningsøkt.

Alltid del inn i lag og grupper‍

Som aktivitetsleder tar du ansvar for å dele inn i lag og grupper under øvelser. Om den samme utøveren alltid er den som sitter igjen uten partner, vil han/hun sannsynligvis ikke føle seg inkludert i spillergruppen.

Skap en god relasjon med hver enkelt av utøverne.‍

Igjen, vær åpen, blid, imøtekommende og hyggelig med alle. Skap tillit, slik at ungdommene får følelse av tilhørighet

Ha tydelige forventninger til utøveren. ‍

Utøvere som vet hva som er forventet av de, vil være tryggere i miljøet enn utøvere som er usikre på hvilke krav som stilles – uavhengig om det er en treningsferdighet, oppførsel på trening eller oppførsel mot andre.  

Ros gode ferdigheter og fremgang, men også når noen gjør noe bra forandre

Alle får til noe på trening, og dette skal de roses for. Vær også raus med ros når noen gjør noe bra for andre, det motiverer til gjentagelse. Det kan også motivere andre til å gjøre tilsvarende gode handlinger for andre.

Ha tydelige regler på trening

Dette bygger på forrige punkt. Ved oppstart av f.eks. en ny sesong bør laget sammen lage felles regler for hvordan dere vil ha det på trening. Gjør du det sammen med laget, vil alle føle et eierforhold til reglene og vil dermed ha ekstra motivasjon til å følge dem.
Reglene bør gjelde både strukturen på treningen, og ikke minst hvordan utøverne skal være mot hverandre. Fullfør hver regel med ett «fordi…», slik at alle vet hvilke verdier som er grunnlaget for regelen. For eksempel «Vi er presise tilbake fra pauser, fordi vi har respekt for treningskameratene våre sin treningstid», eller «Vi bytter på lag og grupper under trening, fordi vi ønsker at alle skal bli inkludert og alle skal bli kjent med alle».  

‍Ta ansvar og vær sjef, men også imøtekommende og åpen

Som aktivitetsleder er du sjefen. Du er voksenpersonen og den som bestemmer. Det er dette ungdommene forholder seg til, og tar ikke du sjefsrollen gjør en av ungdommene det. Tørr å ta ansvar og tørr å være sjef. Dette gjør du ved å være tydelig og ikke redd for å sette grenser. Samtidig må du gjøre dette likt alle, altså være rettferdig. Tydelighet skaper trygghet og rettferdighet skaper trygghet.
Samtidig skal du invitere til dialog og samtale, og møte ungdommer på sine ønsker innenfor de rammene du og ungdommene i lag har satt.

Vis at du er interessert i trening og hver enkelt utøver sin utvikling

Gi uttrykk for at du trives i aktivitetslederrollen gjennom handling og ord.
Vis at du virkelig gleder deg over laget eller utøvere sin utvikling.
Vær raus med ros!

Legg gjerne til rette for sosiale happenings utenom trening‍

Sosiale happenings, om det er pizzakveld, en fjelltur eller hyttetur, vil være en ypperlig arena for ungdommene å bli bedre kjent med hverandre og bli tryggere på hverandre. Slike sosiale happenings kan dermed være en fin og hyggelig måte å bygge et positivt og inkluderende treningsmiljø.

Ta tidlig tak i enkeltkommentarer eller negative utsagn rettet mot en person, selv om det bare kan virke som en enkelthendelse.

Selv om en kommentar virker som en «engangshendelse», ta tak i det med engang. Ta vedkommende inn til en samtale, der du tydeliggjør at slike handlinger ikke er OK. Oppfordre vedkommende å si unnskyld til den utsatte.

Ha fokus på at treningene skal være en arena uten utestenging, og ansvarliggjør ungdommene for at dette målet skal nås. ‍

Med jevne mellomrom kan du sette av et par minutter på en trening for å snakke om mobbing. Vær tydelig på at det er nulltoleranse for mobbing, og eksemplifiser ulike måter mobbing kan forekomme. Fortell ungdommene konsekvensene av mobbing, og hva som vil skje dersom du oppdager mobbing på trening. Spør ungdommen hvordan hver enkelt av de vil arbeide for at treningene skal være mobbefrie og arbeide for at alle føler seg inkludert i det sosiale miljøet.    

Refleksjonsoppgave:
Før du går videre - tenk igjennom hvilke felles regler som kan gjelde i et lag når målet er å inkludere alle utøverne.

1)     Vi hilser på alle, fordi vi ønsker at alle skal føle seg velkommen.

2)     Vi inviterer alle med inn i samtalen, fordi vi er interessert i andres mening.

3)     Vi kan være uenige, men sier det på en hyggelig og respektfull måte, fordi vi vet at meninger ikke definerer hvem du er som person.

4)     Vi bytter på hvem vi er på lag med, fordi vi ønsker å bli godt kjent med alle på laget.

5)     Vi er rause med ros, fordi vi vil at andre skal få høre det når de gjør noe bra.

6)     Vi møter presis til trening og etter pauser, og har alltid med oss det vi trenger av utstyr og klær, fordi vi har respekt for andre sin tid.

7)     Vi sier ikke stygge ting om andre, fordi dette kan gjøre at andre blir lei seg.

8)    Om vi ser noen som ikke har det bra, spør vi vedkommende eller sier ifra til treneren, fordi vi vil at alle skal ha det bra på trening.

9)    Om vi oppdager mobbing, sier vi i fra med en gang om at mobbing ikke er greit. Vi sier også i fra til en voksen. Vi har nulltoleranse for mobbing.

Aktiviteter som i liten grad bygger på konkurranse.

Aktiviteter som spiller på utøver og de andre sine sterke sider, og som de mestrer godt.

Aktiviteter hvor vedkommende er lite eksponert for blikk fra resten av laget, med andre ord bør aktiviteter som krever mye kø-ståing unngås .

Aktiviteter som gjøre at utøverne må samarbeide for å mestre oppgaven.

Aktiviteter hvor det legges opp til nye lag eller nye partnere ofte.

‍

Refleksjonsoppgave: 
List opp tre konkrete øvelser eller leker du tenker vil bidra til samhold og inkludering.

Ønsker du og lære enda mer om hvordan du som aktivitetsleder eller trener kan legge til rette for mestring, bevegelsesglede og trygghet hos alle utøvere?

Med utgangspunkt i temaene på nettsiden, arrangerer Knutepunktet flere ulike kurs som gir deg mulighet til å lære mer om, reflektere over og øve på problemstillinger du kan møte på i trenerhverdagen.

Les mer om kursene her.