Tøffe Trine

Hvordan kan du forebygge at unge starter med rusmidler, og hva skal du gjøre dersom du mistenker at noen benytter rusmidler?

Les videre

Bakgrunnsinformasjon, mulige årsaker og kjennetegn ved avhengighet og rusbruk

Hverdagen for barn og ungdom kan være utfordrende, og for noen, ekstra vanskelig. Enkelte barn og unge lever under svært utfordrende hjemmeforhold, de kan ha det vanskelig på skolen, de kan føle at de ikke passer inn eller at de blir ekskludert fra vennegjengen, klassen og lignende. Følelsen av å være mislykket og ikke være god nok kan også være avgjørende faktorer. I slike tilfeller kan veien til et usunt miljø med rus og kriminalitet bli kortere, og faren for å søke til disse miljøene blir større.

Tegn som kan tyde på at en person driver med eller er avhengig av rusmidler kan være forskjellige og av ulik styrke, basert på hvor langt vedkommende har kommet i forløpet. Derfor er det også viktig å fange dette opp så tidlig som mulig for å starte eventuell behandling eller bistå med å finne eller bevare en meningsfull fritid i et trygt, sunt og mestringsorientert miljø.

Avhengighet kan gi symptomer som irritabilitet, ukonsentrasjon og trøtthet. Det kan gi økt stressnivå eller vedkommende kan kjenne på engstelighet. Det kan også vise utslag i pupillene (store eller små pupiller), personen kan fremstå som likegyldig, virke aggressive, eller gi uttrykk for paranoide tanker. Samtidig kan det ofte merkes en endring i både humør og temperament. Som vi ser av casen kan aktivitetslederen sine observasjoner av Trine ses i sammenheng med noen av disse symptomene. Likevel kan det vel så godt være følelsen av å ikke passe inn som er årsaken til endringene vi ser hos Trine.

Uavhengig av årsaken er det viktig å forebygge slik at barn og ungdom forblir i sunne, aktive og trygge miljø. På samme måte er det viktig at idrettslaget, trener/lærer og voksenpersoner som er i kontakt med barn og unge er observant, og ved mistanke, utviser ansvar og bidrar i arbeidet for å forhindre dette.

Avhengighet, rusbruk og utenforskap kan kjennetegnes ved at vedkommende:

  • Gradvis forsvinner ut av sin vante krets og over i et mer usunt miljø
  • Er mer irritabel
  • Er mer likegyldig
  • Er mer ukonsentrert
  • Er spenningssøkende
  • Er oppmerksomhetssøkende
  • Røde øyne, unormalt små eller store pupiller
  • Unnvikende, møter ikke blikket
  • Fremstår som engstelig
  • Kroppslig uro, klarer ikke å sitte stille
  • Opplevde endringer i både humør og temperament
  • Gir uttrykk for paranoide tanker
  • Rusmidler blir altoppslukende og skaper sosiale utfordringer

Hva kan være mulige årsaker til avhengighet, rusbruk og utenforskap?

  • Vanskelige forhold i hjemmet eller på skolen
  • Opplevd utenforskapsfølelse, ekskludert fra treningskamerater
  • Følelsen av å ikke være god nok, ikke strekke til eller ikke mestre de utfordringer som blir gitt
  • En følelse av å ikke passe inn
  • Trenger adrenalin eller spenning i hverdagen
  • En mangeltilstand, ønsker oppmerksomhet og anerkjennelse
  • Det nye miljøet, rusmidler er blitt altoppslukende
  • Ett stort ytre press som ikke kan etterleves


Det er viktig å påpeke at de skisserte punktene kun er ment for å gi et bilde på hva som kan være årsaken. Hvert enkelt tilfelle vil være ulikt og det er derfor viktig å ta seg tid til å bli kjent med vedkommende det gjelder og håndtere situasjonen ut fra det.

Hvordan tilrettelegge aktivitet og imøtekomme utøvere med opplevd utenforskap, avhengig og rusbruk?

Ikke skap unødvendig hysteri

Tar vi utgangspunkt i casen med Trine er det viktig at hendelsen ikke blir gjort større eller verre enn den allerede er. Ved at aktivitetslederen møter Trine på en rolig og avbalansert måte med et tydelig og konkret budskap kan han opprettholde tilliten som Trine har til han. Istedenfor å skjelle Trine ut for å komme ruset på trening kan han be henne om å gå hjem for å sove av seg rusen og ikke møte opp slik på trening igjen, da dette ikke godtas. Slik sett vil tilliten mellom Trine og aktivitetslederen bli ivaretatt. Ved at aktivitetslederen ønsker henne velkommen til trening igjen neste uke vil Trine fremdeles føle seg som en del av laget og at hun ikke har ødelagt sjansen sin hverken i forhold til aktivitetslederen eller laget. Det er viktig å ha i bakhodet at dette er en hendelse som må følges opp i etterkant, men selve treningen hvor Trine er ruset vil hverken være riktig tidspunkt eller utgangspunkt for en slik samtale. Dersom utøveren er under 18 år, må foresatte involveres. Dette bør gjøres i samråd med utøver, eller hvert fall at utøver er informert om at samtale med foresatte vil finne sted. Ettersom aktivitetslederen har en grunnleggende bekymring knyttet til Trine, i tillegg til enkelthendelsen, er det desto mer avgjørende med oppfølging i etterkant.

Den gode praten

For å bedre forstå hva Trine gjennomgår og tenker, er det viktig å ta seg tid til en samtale (på tomannshånd) hvor aktivitetslederen lytter til det hun har å si. Viktige faktorer for en vellykket samtale er blant annet å ha nok tid avsatt, gi Trine tid til å fortelle i sitt tempo, godta at hun kanskje ikke vil dele alt i den første samtalen og at dette kan kreve oppfølgingssamtaler. Aktivitetslederen må tydelig vise at han lytter til Trine sine ord og ønsker henne vel. Ofte vil det være lettere å få til en god samtale dersom det gjennomføres en spennende eller morsom aktivitet sammen. Dette vil kunne oppleves som mindre ubehagelig og samtalen vil ofte gå lettere, istedenfor å sette seg ned rundt et bord for å snakke om det som er vanskelig.

Et sunt, trygt og rusfritt miljø

Det er viktig at Trine beholder et alternativ til rus- og kriminalitetsmiljøet som har blitt det hun kjenner til utenom trening. Hun må få delta i et trygt og inkluderende miljø hvor hun kan bygge nye vennskap og som på den måten vil bidra til å holde en god kurs i livet. Det vil være svært positivt for Trine å oppleve en meningsfull fritid sammen med andre, et sted hvor hun kan få utfordret seg, kjenne på mestring og gjerne få bidra med sin kompetanse.

Meningsfull aktivitet og kompetanseheving

For å inkludere utøvere, slik som for eksempel Trine, ytterligere i idrettslaget vil det være hensiktsmessig å tildele ansvar og kompetanseheving der det vil være formålstjenlig. På denne måten får idrettslaget flere ressurser å spille på, samtidig som enkeltutøvere som Trine vil bygge et sterkere eierskap til idretten og klubben, hvor hun vil føle seg nyttig og ansvarliggjort som følge av tillit fra trener eller administrasjon. Kompetansehevingen kan være i form av sertifisering (eks. brattkort, våttkort) eller kurs for å bli trener/dommer eller lignende. Det er naturlig nok viktig å vurdere i hvilken grad utøveren er klar for et litt større ansvar, det viktigste med kompetansehevingen må være at utøveren opplever større grad av mestring og glede knyttet til sin aktivitet.

Rom for alle personligheter

En viktig faktor for at Trine skal føle seg anerkjent og inkludert handler om at hun skal bli godtatt for den hun er. Treningsmiljøet bør derfor være bygget på aksept for ulikheter. Et inkluderende miljø hvor alle er like mye verd, en arena hvor utøvere og trenere støtter hverandre og heier på hverandre. Aktivitetslederen bør derfor vise respekt, åpenhet og forståelse i møtet med Trine og øvrige utøvere. På denne måten er det større sannsynlighet for at utøverne trives og forblir i idrettslaget.

Anerkjenne og verdsette

Trine, som alle andre mennesker, har et stort behov for å bli anerkjent, sett og akseptert. Faktorer som den gode samtalen med treneren, hei og ha det i aktivitetssammenheng, at tanker og innspill møtes med respekt og aktiv lytting, positive tilbakemeldinger underveis i økten, påminnelse om at Trine er «god nok».

Ros og tilbakemeldinger

Trine vil på lik linje som sine medutøvere ha et stort utbytte av å få ros for de tingene hun mestrer og gjør bra. Tilbakemeldinger og korreksjoner bør gis på en forståelig og konstruktiv måte slik at Trine ikke misforstår tilbakemeldingen. Kjeft fungerer sjeldent og for Trine vil det kanskje gjøre at hun blir mer likegyldig til aktiviteten, samtidig som det vil virke mot sin hensikt i henhold til å møte Trine på en respektfull måte. For Trine, som allerede føler seg utenfor, kan en negativ kommentar eller kjeft være enda mer utfordrende å håndtere enn for sine medutøvere, samtidig som det kan være en trigger for temperamentet hennes.

Være et forbilde og en veileder

Trine og de andre utøverne har behov for et tydelig og godt forbilde som både utrykker og handler på en respektfull måte. Det vil ikke være nok å snakke om respekt og likeverd dersom aktivitetslederen utviser noe annet i praksis. Det må være samspill mellom ord og handling. Aktivitetslederen må derfor være bevisst sine handlinger og huske på hvilken rolle han har som forbilde og veileder.

Ta kontakt med styret eller ressurspersoner i skolen

I en bekymringssak bør administrasjon eller styret i idrettslaget involveres slik at treneren ikke står alene i utfordringen. Disse har antageligvis gode råd og kan komme med veiledning i situasjonen. Trenere kan alltid be om støtte i vanskeligsituasjoner fra gruppestyre/hovedstyre i klubben. Kanskje har laget en god lagleder som kan være en støttespiller i best mulig håndtering av saken?

Legg til rette for samarbeid med foresatte

Dersom Trine er under 18 år og aktivitetslederen sin bekymring vedvarer kan det være hensiktsmessig å involvere foreldrene gjennom en prat. For å bevare tillitten til Trine er det viktig at hun ikke føler seg overgått og Truls bør derfor på forhånd informere Trine om at han vil gjennomføre en foreldrekonferanse.

Antidoping Norge – ren utøver og rent idrettslag

I henhold til en eventuell doping eller narkotikaproblematikk kan det være formålstjenlig for klubben å gjennomføre ren utøvere-læringsprogrammet til Antidoping Norge. Dette er et viktig verktøy i antidopingarbeidet i både skole og idrettslag og bør gjennomføres av både utøvere, trenere, ledere og støtteapparatet. For å få best nytte av et slikt kurs kan idrettslaget be om at en representant fra Antidoping Norge holder et foredrag for idrettslaget, hvor idrettslaget også kan få svar på eventuelle spørsmål.

Refleksjonsoppgave:
Skisser en aktivitetsøkt for Trine. Hvordan vil du legge opp økten for å bevare motivasjonen til Trine og samtidig få henne til å føle at hun passer inn?

Gode aktivitetsforslag

  • Legg til rette for nok utfordring i aktivitetene
  • Legg til rette for aktiviteter med fart og adrenalin (eks. klatring, paintball, amerikansk fotball, rafting)
  • Legg opp til aktiviteter eller øvelser som Trine mestrer eller har stor sannsynlighet for å få til
  • Velg samarbeidsaktiviteter for å bli bedre kjent
  • Benytt små grupper og bytt om på gruppene ofte for å styrke samholdet i gruppen
  • Legg til rette for at Trine opplever seg som meningsfull, for eksempel ved å tilby kompetanseheving eller ved å la utøverne instruere og veilede hverandre på sine sterke felt
Refleksjonsoppgave:
Vil du endre på aktivitetsøkten nå? Hvorfor?

Husk at det er store individuelle forskjeller på hvilke aktiviteter utøvere kan trives med og kan mestre.
Det er ikke sikkert alle av tipsene over fungerer like godt på den utøveren som du har fremfor deg, du må derfor alltid vurdere den enkelte utøver sine ønsker og behov.

Kurs

Ønsker du og lære enda mer om hvordan du som aktivitetsleder eller trener kan legge til rette for mestring, bevegelsesglede og trygghet hos alle utøvere?

Med utgangspunkt i temaene på nettsiden, arrangerer Knutepunktet flere ulike kurs som gir deg mulighet til å lære mer om, reflektere over og øve på problemstillinger du kan møte på i trenerhverdagen.

Les mer om kursene her.

Nesten der!

Du vil snart få en e-post hvor du klikker for å samtykke, så blir du lagt til nyhetsbrevet. Problemer? Gi oss en lyd.
Oisann.. Noe gikk galt, prøv én gang til. Problemer? Gi oss en lyd.