Sinte Sofie

Hva gjør du med en utøver som stadig vekk forsvinner fra treningen i sinne?

Les videre

Hva kjennetegner utagering?

Med utagering mener vi i denne sammenheng fysisk skade eller forsøk på skade på andre personer eller utstyr, eller verbale og nonverbale utsagn som har som hensikt å såre andre.

De aller fleste utageringssituasjoner kommer av at personen opplever en type trussel, risiko eller frustrasjon. Dette kan for eksempel være noe som gjør vondt (fysisk), å skjemme seg ut eller miste ansikt (tape), miste kontroll (bli dratt/slått utav balanse) eller miste posisjon (andre er bedre). En trussel kan være synlig for andre (når du taper en kamp), eller den kan være skjult (som redsel for å dumme seg ut). Når en utøver opplever at det er en trussel, vil han/hun automatisk aktivere en forsvarsmekanisme. Dersom barna eller ungdommen har gode reguleringsevner, vil de kunne bruke disse til å omgjøre dette til sosialt akseptable reaksjoner, gjennom å for eksempel fortelle om hva som er vanskelig til en trener, distrahere seg med andre tanker eller utsette å reagere for å se om det går over. De som ikke enda har utviklet så gode reguleringsevner, vil reagere med enten kamp, flukt eller dersom ingen av disse er mulig, vil utøveren reagere med å "fryse til". Noen ganger vil dermed barn eller unge som opplever en trussel begynne å sloss, noen ganger vil de stikke av og noen ganger vil de bare sitte for seg selv og ikke snakke eller være med noen.

Følelser kan også føre til handlinger, og negative følelser kan føre til utagering. De negative følelsene kan fore eksempel være sinne, irritabilitet, redsel, skam, krenkelse, tristhet og ensomhet. Det å styre handlingene som kommer fra følelsene sine, er noe som utvikler seg gjennom oppveksten. Små barn har liten toleranse før følelsene fører til handling, mens voksne ofte kan «styre» handlingene som kommer fra følelsene sine bedre. Utviklingen av denne styringen blir hjulpet av trygge voksne omsorgspersoner og støttepersoner som for eksempel trenere.

Hvor godt du tolerer trusler og negative følelser før du ikke klarer å regulere handlingene, kan beskrives av det vi kaller toleransevindu. Dersom toleransevinduet er stort, så vil du håndtere mye frustrasjon og du vil kunne bruke dine reguleringsevner effektivt. Når toleransevinduet er lite, skal det derimot lite til for å gå over i kamp eller flukt. Dersom vedkommende går over i kamp, blir det ofte utageringsepisoder.

Størrelsen på toleransevindu kan variere. Dersom du er trygg, føler du har påvirkning på egen situasjon, blir respektert for den du er, er frisk og uthvilt og har oversikt over hva som kommer til å skje, så vil toleransevinduet være stort. Om du har sovet dårlig, er sulten, kald, usikker på hva som skal skje og hva som forventes, har en infeksjon, har vondt, har opplevd noe trist, er bekymret eller sliten vil toleransevinduet bli mindre, og det skal mindre til før det skjer en utagering.

Også andre ting kan påvirke reguleringsevnen og toleransevinduet. Det vi kaller psykososiale stressfaktorer vil gjøre at det lettere blir utagering. Eksempler på det er mobbing, flytting eller skilte foreldre. Det er totalen av alt stresset som påvirker toleransevinduet. Det vil si at mange små stressfaktorer kan ha like stor påvirkning som noen få store, men da kan det være vanskeligere å oppdage.

Toleransevinduet og reguleringsevnen bestemmes også av indre faktorer hos barnet eller ungdommen. Det kan være lærevansker, språkvansker, somatisk sykdom eller psykiske lidelser. Noen psykiske lidelser gjør at ting som vanligvis ikke oppleves som stressorer, kan være vanskelig å håndtere. Dette kan for eksempel være høye lyder, spesielle lukter, enkelte tekstiler og kroppskontakt. I disse tilfellene kreves det ofte en stor grad av individuell tilpasning.

Hvordan bør jeg handle ovenfor en utøver som utagerer?

Å være trener for en med uttalt aggresjon kan være utfordrende, men det er mye du kan gjøre ved å gjennomføre forebyggende tiltak, observere faresignal og bygge en relasjon med Sofie. Da er sjansen større for at Sofie unngår de største aggresjonsbygene, slik at både trener, Sofie og resten av treningskameratene til Sofie får en god opplevelse av treningsøkten.

Det er også viktig at du viser at du er interessert i å finne ut hvilke følelser og tanker som ligger bak utageringen til Sofie. Selv om du ikke finner det ut, vil det være viktig at barnet eller ungdommen vet at du prøver på det. Da vil det være lettere for ham/hun å komme til deg med problemet sitt før det blir for stort, og du kan lettere forebygge en ny utagering.

Jobb med dine egne følelser. Barn og unge blir påvirket av hvordan vi reagerer og oppfører oss. Dette gjelder spesielt kroppsspråk, stemmebruk og øyne. Selv om vi sier de rette tingene, vil det være vanskelig å forebygge en utagering om kroppsspråket, stemmen og øyene viser at du er redd, sint eller føler avsky. Dette er veldig vanskelig å kontrollere, men om du som trener blir mer bevisst på dette, vil du etter hvert kjenne dine egne begrensninger. Dersom det gjentar seg at du blir redd eller sint på en eller flere i gruppen, bør det kanskje komme flere voksenpersoner inn i gruppen for å avhjelpe.

Som trener er det viktig å være tålmodig og imøtekommende, samtidig som du er tydelig på hva som er greit og ikke, og hvilke regler det er forventet at Sofie forholder seg til.  

En god relasjon til Sofie øker sannsynligheten for at grensene du setter blir respektert og etterfulgt.

Refleksjonsoppgave:
Hvilke egenskaper og verdier som trener tror du er ekstra viktig i møte med Sofie?

Hvordan kan du tilrettelegge treningsøktene for forebygge utagering?

Rydd vekk mulige triggere

Observer og snakk med foreldre eller Sofie om hva som kan utløse irritasjon i Sofie, og unngå at Sofie blir eksponert for dette under treningsøkten.

Forebygg erting og mobbing

Å bli ledd av eller føle seg utestengt kan for mange føre til en følelse av å være krenket og en følelse av skam. Dette kan i sin tur trigge frem en utageringsepisode. Vær konsekvent i null-toleranse til mobbing.

Les mer om utenforskap, mobbing og forebygging av mobbing under «Ensomme Eva».

Heller mindre grupper

Ofte vil mindre grupper fungere godt for barn og unge med utageringsatferd. Da er det lettere for at Sofie føler seg inkludert, og ikke utestengt eller stigmatisert. Om det er stor aldersspredning i laget, anbefales det å prøve å sette Sofie i gruppe med barn/ungdom som er om lag jevngamle.

Unngå to med utageringsatferd i samme gruppe

Sannsynligheten er stor for at disse kan trigge hverandre, og at begges grenser trakkes over tidlig.

Vær en trygg voksenperson

Ved å både være lyttende, imøtekommende og tålmodig, samtidig som du er konsekvent i forventninger og konsekvenser av regelbrudd, så vil Sofie vite hva hun har å forholde seg til. Dette skaper trygghet, og som i sin tur kan føre til redusert følelse av usikkerhet og frustrasjon. Om mulig, bør du også unngå for storeutskiftninger i voksenpersoner rundt Sofie, slik at Sofie fortere kan bli trygg på de voksenpersonene som er rundt henne.

Vær bevisst på eget kroppsspråk og stemmebruk

Som trener bør du framstå som rolig og tydelig, også i stressende situasjoner. Svarer du hyling og skriking med kjefting, vil det med stor sannsynlighet bare føre til ytterligere hyling og kjefting. Det å møte aggressivitet med aggresjon vil ikke føre til at barn får bedre reguleringsevner, og problemet vil vedvare (selv om det kan forandre form, som for eksempel fra åpen fysisk til mer skjult psykisk utagering). Øyne og blikk er spesielt viktige og rolige trygge øyne, kan av og til roe ned hele situasjonen. En rolig og trygg fremtoning vil bidra til utviklingen av barnets eller ungdommens egne emosjonelle reguleringsevner.

….og nysgjerrig på egne følelser og stressnivå

Vår fremtoning på trening påvirkes igjen av vår egen emosjonelle tilstand. Vår evne til å beholde roen, se bak atferd, og møte Sofie på en god måte, henger ofte sammen med egen sinnstilstand og opplevd stressnivå - hva vi tar med oss i ‘’ryggsekken’’ vår inn i treningen. Her kan det være nyttig å bli bevisst på hva som eventuelt påvirker oss mest; er det forhold på hjemmebane / jobb, eller er det ting relatert til den forestående treningen? 

Anerkjenn følelser

Anerkjenn følelsene til Sofie. Vær undrende og spør om det stemmer at hun er sint eller redd. Dersom det er vanskelig å snakke om, kan du bruke deg selv som eksempel og si ting som «Jeg lurer på om du ble veldig skuffet når du ikke ble sentret til, for det hadde jeg også blitt». Ved å validere og anerkjenne følelsene til Sofie er det mye lettere å korrigere atferd, da Sofie trolig vil føle seg mye mer forstått.

Struktur og forutsigbarhet

Dersom Sofie vet hva som skal skje og når det skal skje, vil Sofie få en følelse av at hun har kontroll på det som skjer rundt ham. Derfor kan det være lurt å gå gjennom treningsøkten i korte trekk i starten av treningen, samt gi beskjed god tid før skifte av øvelser. Bruk av illustrasjoner og visuelle fremstillinger, kan bidra til at strukturen lettere forstås. En tavle eller plansje som kan være der under treningen, og som kan pekes på om det trengs påminnelse er et godt hjelpemiddel.

Small-talk og relasjonsbygging

Bli kjent med Sofie. Spør hvordan det går, om det var gøy på ski i påsken og om bursdagsfeiringen var bra. Vis at du bryr deg og at du husker fra tidligere samtaler. Ta gjerne praten uformelt før og etter trening eller i en drikkepause.

Gjennom å bli kjent med Sofie kan du lettere lære deg hva som trigger utagering, og kan lettere unngå disse triggerne. I tillegg vil Sofie bli mer trygg på deg, noe som kan bidra til at hun heller henvender seg til deg, enn å bli sint når ting ikke går som planlagt.

Vær observant på forvarsler - og gi pause dersom det vurderes som nødvendig.

Ser du et mønster i når raserianfallene kommer? I så fall kan det være nyttig og være observant på mulige triggere og forvarsler. Prøv å fjerne triggeren fra Sofie, eller gi Sofie en pause dersom triggeren ikke kan fjernes.

Gi tid til kommunikasjon – både å uttrykke seg selv og til å forstå andre

Vær tålmodig i samtale med Sofie. Gi henne tid til å uttrykke seg. Dersom frustrasjon blant annet bunner i utfordringer med å uttrykke seg, så vil det være ekstra viktig at Sofie får tid og mulighet til å si det hun har på hjertet. Dette gjelder også respons. Gi Sofie tid til å tenke over det som er sagt, og responsen kommer senere enn du forventer. Kanskje du på denne måten unngår at begeret renner over, og et nytt raserianfall oppstår?

Gi tid til innlæring av nye ferdigheter på et nivå som Sofie mestrer

Gi Sofie god tid til innlæring av nye ferdigheter. Finn et nivå på en øvelse som gjør at hun mestrer øvelsen, men samtidig ikke kjeder seg. En stadig repeterende følelse av å ikke mestre, kan fort føre til irritasjon og i neste omgang utagering.

Refleksjonsoppgave:
Skisser en aktivitetsøkt for Sofie. Hvordan vil du legge den opp for å forebygge raserianfall, og hva vil du gjøre dersom Sofie får et raserianfall?

Gode aktiviteter

  • Aktiviteter som i liten grad bygger på konkurranse
  • Aktiviteter med klare regler
  • Aktiviteter som spiller på Sofie sine sterke sider, og som hun mestrer godt
  • Aktiviteter som enkelt kan individuelt tilpasses ut i fra ferdighetsnivå
  • Aktiviteter hvor utøveren er lite eksponert av de andre utøverne i gruppa
Refleksjonsoppgave:
Vil du endre noe på aktivitetsøkten nå? Hvorfor?

Husk at dette er tips basert på erfaring. Det er store individuelle forskjeller på hvilke aktiviteter utøvere kan trives med og kan mestre.
Det er ikke sikkert alle av tipsene over fungerer like godt på den utøveren som du har fremfor deg, så vurder alltid den enkelte utøver sine ønsker og behov.

Kurs

Ønsker du og lære enda mer om hvordan du som aktivitetsleder eller trener kan legge til rette for mestring, bevegelsesglede og trygghet hos alle utøvere?

Med utgangspunkt i temaene på nettsiden, arrangerer Knutepunktet flere ulike kurs som gir deg mulighet til å lære mer om, reflektere over og øve på problemstillinger du kan møte på i trenerhverdagen.

Les mer om kursene her.

Nesten der!

Du vil snart få en e-post hvor du klikker for å samtykke, så blir du lagt til nyhetsbrevet. Problemer? Gi oss en lyd.
Oisann.. Noe gikk galt, prøv én gang til. Problemer? Gi oss en lyd.